Informasjon om kirkene i Bamble


Våre kirker i Bamble kommune

 

Bamble kirke



Bamble kirke ligger vakkert til ved E-18 ca. 5 km syd for Grenlandsbrua. 


Bamble kirke er en stor, høyreist trekirke i nygotisk stil. Den ble bygd etter tegninger av den kjente presten Gustav A. Lammers og innviet i 1845. Tårnet er fra 1902. Under siste oppussing fikk kirken tilbake sine gamle farger fra århundreskiftet.

Kirken har 500 sitteplasser.Den er bygd i tømmer og har korsform med flere gallerier over hverandre i korsarmene. På fondveggen er det to store altertavler som er malt av presten Lammers. De forestiller loven og evangeliet.

 

Det vakre korset på alteret er skåret av brødrene Anker og Bjarne Walle fra Bamble. Per Vigeland har tegnet og malt korset.

 

Det er også han som har laget det fargerike glassmaleriet av den oppstandne Kristus som vi finner på fondveggen.glassmaleri_bamble.jpg

 

 

På alteret står to gamle, store messinglysestaker. Disse ble skjenket gamlekirken i 1643 av lensherre Ove Gedde. Kirken har også i eie et vakkert eksemplar av Christian III's bibel fra 1550.

Kirken er jevnlig i bruk til gudstjenester, konserter, brylluper og begravelser. Gjennom generasjoner har mennesker kommet hit for å lytte til det glade budskap om frelse og evig liv.
 


Olavskirken

Like ved Bamble kirke ligger de restaurerte ruiner av en gammel middelalderkirke. Det er restene etter den gamle olavskirken fra ca. 1150. Kirkens opprinnelige navn var "Skeidis kirkja i Bamblum".

olavskirken.gif

I flere hundre år var den et kirkelig sentrum for et område som strakte seg fra frierfjorden til Kragerø. Dessverre ble den gamle steinkirken delvis revet ned da den nye kirken stod ferdig. Planer fra 1950- tallet om å gjenreise kirken er ikke lenger aktuelle.
mariakapellet.jpg

 

 

 

Men et lite sidekapell (Mariakapell) blir innredet til kirkelig bruk.

Mariakapellet er åpent døgnet rundt hele året.  Det er fast tradisjon med Olsokgudstjeneste (29. juli) og ruinene/kapellet benyttes også jevnlig til dåp og bryllup.



 


Stathelle kirke

stathelle kirke-2.jpg

Stathelle kirke ble bygget i 1964. Kirken hadde kapellstatus fra 1964-1997. Endringen fra kapell til kirke ble gjort på bakgrunn av ny kirkelov som trådte i kraft 01.01.1997. Byggmester var Kaare Bergerud og arkitekten het Bjørn Lungberg.
Johs Røge var sokneprest i Bamble i denne tiden, men døde i byggeperioden. Aage Stubberud gikk da inn i komiteen som kst. sokneprest inntil Bjarne Nensether ble utnevnt.
Innvielsen var 7.5.1964 ved biskop Kaare Støylen. Fylkesmann Tidemann Evensenvar også tilstede.

De totale kostnaden for bygget ble kr. 285.000.- Kjøkkenet ble laget i 1970, og i 1975 ble nytt seks stemmers orgel installert (kr. 57.000.-). Planen om utvidelse av kapellet ble nevnt allerede i 1971, og ble plukket frem igjen i 1977. Begge ganger strandet det på økonomien.
I 1997 ble det innført ny kirkelov som blant annet avviklet de gamle kapellsoknene. Stathelle kapell ble dermed kirke i eget nyopprettet sokn – for øvrig det største soknet i kommunen, med ca 6000 innbyggere.
 
Så kom endelig tilbygget – 30.8.1998 innviet vi et flott og hensiktsmessig tilbygg hvor det er plass for korttidsbarnehage og andre aktiviteter. Det er mulig å leie lokalet til minnesamvær, selskaper og andre arrangementer. Et nytt kjøkken som ble tatt i bruk noen år senere, har økt brukervennligheten.
 
Stathelle kirke ble utvidet i 2010/2011 etter tegninger av Aga Arkitekter AS i Porsgrunn. Prosjektet omfattet utvidelse av kirkerom og menighets sal, våpenhus, bårerom og HC toalett, samt gang med trapp ned til kjeller hvor tilfluktsrommet under kirkesalen er i bruk som ungdomsklubb. Over våpenhuset ble det bygget galleri.
 
Byggverket er i betong, stål og tre i nauststil og har 280 sitteplasser.


Langesund kirke


langesund kirke 320x240.jpg
  

Gamle Langesund kirke, stod ferdig i 1753. Dette er det usikkerhet rundt, da det i protokollen hos sognepresten i Bamble stod 1765. Kirken ble bygget i tømmer, med kor og tårnfot med spir og fløy på, samt kjeller/begravelsessted under hele kirken. Kirken hadde blå glasert takstein. Den gamle kirken hadde 479 siteplasser. Først i 1767 ble sakristiet oppført. Hans Rasmussen Linaae blir kalt kirkebyggets far, på grunn av sitt oppofrende og engasjement vedr. kirken. Det var Linaae som eide åskammen der Langesund kirke ble reist første gang og ligger i dag.

Gamle Langesund kirke gikk tapt i brann natt til 1. søndag i advent – 27. november 1988. Langesund mistet en av sine viktigste kulturskatter den natten. Omtrent ingenting kunne reddes ut av den brennende kirken, grunnet den intense varmen – opp mot 800 grader. Det er antatt at brannen oppsto et sted mellom alteret og sakrestiet, det stod en ovn i dette området. En porselensdue og en oblateske i sølv er det eneste som overlevde brannen. Oblatesken er den eneste gaven som er igjen fra innvielsen av kirken i 1755.

Nye Langesund kirke: 28. juni 1991 ble grunnsteinen til den nye kirken nedlagt av prinsesse Märtha Louise. Etter mye diskusjoner og uenighet sto den nye arbeidskirken klar til vigsling 1. søndag i advent 1992 - nøyaktig 4 år etter brannen. Kirken fremstår i dag slik som den gjorde i 1992, med hvit skip og blått tårn og detaljer. Det var Tormod Bynke og Tor Arild Danielsen som tegnet den nye kirken. Kirken ligger på Langesunds beste tomt - rett ved Rådhuset, og er godt synlig i bybildet.

Den nye kirken er både flott og godt egnet for høytid, og den er praktisk og godt egnet for aktivitet. Hovedetasjen består av kirkerom som kan utvides med et kirketorg, et dåpsventerom med god innsikt til kirkerommet, samt sakristi og kirketjenerens kontor. Kirken har noen rom i 2.etasje hvor man finner et undervisningsrom, et mindre rom til søndagsskolen samt et lite kontor. I kjelleren er det kjøkken, en menighetssal og et ungdomsrom kalt
Cafe Barizi. Menighetssalen brukes mye til kirkekaffe og mindre møter, men leies også ut til minnesamvær og konfirmasjonsfest o.l.
 


Herre kirke

"Herrevasdragene" er et fellesnavn på to elver (Gyteelva og Bolvikelva) som møtes og renner ut i Frierfjorden. Tettstedet som har dannet seg her rundt elva heter Herre. For øvrig Norges eldste industristed siden 1497. Herre har aldri vært noe sted med verken utstrakt sjøfart eller jordbruk, slik det ellers er i kommunen. Her har alltid vært et typisk industristed. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av sager og møller, stangjern- og spikerhamre, samt tømmerfløting.

Stedet Herre tilhørte tidligere nonneklosteret på Gimsøy. Det ble ved reformasjonen i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette; -for eksempel "Kongens dam".

Bamble kirke var kirken for stedets befolkning. I dag en avstand på om lag 15 kilometer. Uansett hvilken vei de valgte tidligere var den tung og lang. Vanligvis var veien med båt til Findal før man fra der tok seg over heia til Bamble kirke. I 1786 ble Herre menighet overført til Østre Porsgrunn kirke. Veien dit var lettere. Mange var mot dette og i 1846 – 60 år etter ble Herre menighet igjen overført Bamble kirke. Den mest sannsynlige årsaken til dette var at veien var vesentlig forbedret med disse årene.

Tanken om en egen kirke og kirkegård på Herre var nok gammel. Bambles sogneprest fra 1849-1868, prost Christian Høy gikk sterkt inn for en kirke i "den fjærne Herretrackt".
17.aug. 1866 sendte han en lang og velformulert søknad til kommunestyret om dette. Det viktigste argumentet var "den slitsomme Vej over Heierne". Det var ve folketellingen
i 1870 839 mennesker boende på Herre.herrekirke.jpg Det var dårlige tider pga at Bolvig Jærnverk gikk konkurs, og dette medførte få eller ingen oppdrag for hammerne i Herrevassdraget.
Noe som i begynnelsen medførte stor nød. Av den grunn måtte kommunestyret si nei til søknaden fra sogneprest Høy.

 

I 1873 da Fredrick Croft var blitt eier av jernverkets tidligere arealer ga han i 1876 fri grunn til kirke og kirkegård på tomta til Hellestvedt gård. Gavebrevet fra Croft ble tinglyst, men da dette ikke ble aktuelt gikk tomta igjen tilbake til eieren. I 1888 ble Bamble Cellulosefabrikk etablert på stedet og det var igjen optimisme. Som et resultat av manges innsats fungerte Herre bedehus som kirke inntil dette ble bygget. Begravelsene måtte fortsatt foregå fra Bamble kirke.

Cellulosefabrikkens ledelse var lydhør for stedets ønske om egen kirke. Fabrikken gav tomt til kirke og kirkegård. Den lå den i utkanten av daværende sentrum. Da sentrum med årene har flyttet på seg ligger kirken pent plassert midt i nåværende sentrum; -en riktig innertier! Klokke ble innkjøpt og laget i 1897 og hengt opp i et lite klokketårn i påvente
av at kirke skulle bli bygget. Denne klokken henger i dag i kirken som en av de to klokkene. Den andre var kjøpt ny til kirkens innvielse.

Kirkegården ble tatt i bruk innviet 2.jan.1898.
 

Det var fabrikkens disponent, Jørgen Gløersen som var formann i byggekomiteen. Uten ham og hans hustru Alet Marie som og var en ildsjel ville nok ikke stedet fått sin kirke i 1905.

Porsgrunnsarkitekten Børve fikk oppdraget med å tegne og planlegge tegningen. Kirken ble og er slik som Børve tegnet kirken den gang. Kirken er en langkirke i stavkirkestil.
Kirken er 23,8 meter lang og 13 meter bred. De totale kostnadene ble på kr. 23.709,15. Av dette ble kr. 16.109,15 gitt i gave fra fabrikken, 1200,- i gave og 3000,- i rentefritt
lån fra Bamble sparebank, mens 3.400,- ble samlet inn blandt almuen.

1.november 1905 foregikk innvielsen. Blant gjestene var også en del av dem som hadde bygd kirken; -murmester Veholt, byggmester Thovsen, kommunestyrerepresentanter,
samt geistlige og andre fornemme gjester. Kirken ble elektrifisert i 1928.

Kirken ble pusset opp i 1955 til 50-års jubileet. Den opprinnelige fargen i kirken var en hvit grønnfarge. Ved oppussingen malte man kirken med en varm gulfarge som kirken også har i dag. Kirken har i dag to messehagler. Den eldste i rød purpurfarge fra 1905, mens den andre i grønn ble anskaffet i 1963. Samme år som kirken fikk nytt orgel, som for øvrig også er orgelet nå. Altertavlen er malt av Lars Osa med inskripsjonen "Forlad eder på ham til enhver tid, I Folk".

Bamble cellulosefabrikk ble nedlagt i 1978, men annen industri er kommet til blant andre de store petrolumsbedriftene Borealis og Hydro Polymers/Rafnes. Dette har medført befolkningsvekst og det bor om lag 1700 mennesker der i dag.
 

Kilder:

Herman Henriksveen m.fl.; Kirker i Telemark (1986)
Gunnar K. Folkestad; Herre kirke (1955, jubileumstidsskrift)
Gunnar K. Folkestad; Bamble Herred (193-)

 

 

 

Tilbake